Fôring for hold og muskulatur

Mange har problemer med å få hestene sine opp i hold. Parallelt med dette kan man se tap av muskulatur, med blant annet mer fremstående manke og kryss. Det kan være en vanskelig situasjon å komme ut av, og mange hesteeiere sliter med å finne en fôrplan som gir hesten tilbake ønsket hold.

Energimangel eller muskelmangel?

Når man vurderer holdet på en hest, er det fettreservene, energilagrene, man ser etter. En hest i for godt hold har en kraftig hals, fettlagre over manken og over ryggen, godt polstrede ribbein og ofte også fettkul over haleroten.

I motsatt fall: En tynn hest har synlige ribbein, skarp rygg og et fremstående kryss.

Selv om en tynn hest som regel også er umuskulert, er det ikke alltid slik at en fet hest har god muskelfylde. Fettlagre legger seg over manke, rygg, ribbein og hale, mens man for å bedømme muskelfylden må se på bogmuskulatur (foran skulderbladet), ryggmuskulatur (i salleiet) og bakbensmuskulatur (kryss og lår). En fet hest kan gjerne samtidig ha et underskudd på proteiner, bli lite brukt og dermed utvikle dårlig muskulatur.

Synlig bedring i hold og muskelfylde skjer ikke over natten. Dersom en ny fôrplan innebærer store endringer i forhold til hva hesten er vant til, bør fôrskiftet gå gradvis. Dette er også med på å forsinke den synlige effekten.

Etter ca 2 uker på ny fôrplan, bør man ane en forbedring, og etter en måned bør forbedringen være tydelig. Dersom man ikke ser noen effekt, kan det skyldes at fôrmengden fortsatt er for lav, eller at hesten har  en underliggende sykdom som hindrer den i å ta opp næring.

Kraftfôr for økt hold

For å øke holdet på hesten, det vil si å gi den større fettreserver, gjelder det samme prinsippet som for mennesker: øke mengden kalorier den får fra fôret, slik at det står i bedre forhold til hva den forbrenner. En viktig forutsetning er at fordøyelsessystemet har kapasitet til å utnytte energien i fôret: Tannhelse, magesekkfunksjon og tarmfordøyelse må derfor være i orden før man konsentrerer seg om fôrplanen.

Stivelse er den mest brukte kilden til kalorier i hestefôr. Men for mye stivelse har dårlig innvirkning på fordøyelse og mage-tarmhelse. Forsøk derfor å finne flere kilder til energi dersom du vil øke holdet på hesten.

Havre

Havre er svært rikt på stivelse, og tilfører hesten masse energi. Havre utnyttes godt av hesten og er et godt fôrmiddel til bruk for økt hold – dersom det brukes med måte. For mye havre (eller andre stivelsesrike kornsorter) har dårlig påvirkning på mage-tarmmiljøet.

Bygg, mais, hvete

Når disse kornsortene gis hele, utnyttes de dårlig av hesten for de har et svært tykt skall. De fordøyes bedre når de er knuste, men molekylene av stivelse er så store at de i liten grad tas opp av tynntarmen, men passerer videre til tykktarm der de kan forårsake et dårlig tarmmiljø.

Bygg, mais og hvete gir mye energi og er fint for hester som skal gå opp i vekt, men det bør være varmebehandlet (müsli eller pellets).

Kli

Kli er et avfallsprodukt fra kornindustrien, og består av det som finnes rundt kornkjernen og som ikke males til mel. Kli fordøyes i liten eller ingen grad, og gir derfor ikke noe økt energi. Derimot er det god smakelighet på kli, og fiberet er bra for fordøyelsen. Moderate mengder kli kan derfor brukes til hester med dårlig fordøyelse og dårlig hold.

Kli inneholder imidlertid store mengder fosfor, og for at balansen mellom mineralene fosfor og kalsium ikke skal bli feil, bør man i så fall også tilleggsfôre med kalk (krittkalk, kalsiumkarbonat).

Olje

Vegetabilsk olje inneholder store mengder energi, og hesten utnytter energien bra etter en tilvenningsperiode på 12 uker. For økt hold kan hesten gjerne få 3 dl om dagen – dette tilsvarer energiinnholdet i 1 kg havre, men tilfører ikke stivelse.

Husk at olje kan bli harsk dersom den lagres for lenge – kjøp derfor ikke mer enn du trenger, og lagre den kjølig.

Betfôr

Alle typer betfôr har et høyt energiinnhold, målt i tørrstoff like høyt som havre. Vanlig betfôr inneholder i tillegg melasse, noe som gjør fôret riktig på sukker. Det kan være en fordel til kresne hester som skal opp i vekt, men er uegnet til hester som er overvektige eller er følsomme for forfangenhet eller krysslammelse.

Speedi-Beet/Fiber-Beet inneholder ikke melasse, sukkerinnholdet er derfor lavt, samtidig som energiinnholdet fortsatt tilsvarer havre.

Vanlig betfôr bør bløtes i flere timer, helst 6-12 timer (avhengig av temperatur). Speedi-Beet er varmebehandlet og sveller tilstrekkelig i løpet av 10 minutter.

Kraftfôr for økt muskelfylde

Muskelfylde har ikke bare sammenheng med bruk, selv om trening er en viktig side av saken. Spesielt hos eldre hester kan proteinmangel ses som nettopp tap av muskulatur, og skulderbladet, ryggraden og krysset avtegnes skarpere fordi de ikke fylles ut av muskler.

På fete hester som skal slankes, er det viktig å gå ned på energitilførselen, samtidig som proteintilførselen ikke reduseres. Sammen med slanking kommer ofte mer mosjon, og for å bygge muskulaturen som trenges, behøver hesten proteiner tilført i fôret.

Godt grovfôr inneholder mye proteiner, og i mange hestehold er dette den eneste kilden, og tilstrekkelig til at hesten får dekket sitt behov. I andre tilfeller ønsker vi å yte ekstra.

Soya

Varmebehandlete soyabønner har et høyt innhold av proteiner, og er også rikt på energi, uten å tilføre så mye stivelse. De passer fint til hester i vekst og hester i hardt arbeid.

Rå soyabønner skal kun gis til voksne hester. Rå soya tilfører mindre energi, men inneholder et stoff (trypsininhibitor) som hemer proteintilførselen – dette er først og fremst skadelig for unge dyr, som kan utvikle vekstlidelser. Stoffet forsvinner ved varmebehandling.

Lucerne

Lucernegress eller alfaalfa kan fås som snittet gress (ser ut som kaninhøy) eller presset til pellets (lucerne) eller cubes (alfaalfa). I begge tilfeller er proteinnivået høyt.

Alle hester kan ha godt av lucerne som en del av fôrplanen, men det er spesielt anbefalt til hester med økt proteinbehov. Eldre hester eller hester med nyre- eller leverskader bør ikke overfôres med lucerne, da de høye nivåene av protein og kalsium kan være skadelig for nyrer og lever.

Ferdige kraftfôrblandinger

Mange hesteeiere bruker for enkelhets skyld ferdige kraftfôrblandinger i stedet for å sette sammen en fôrplan selv. Det er helt ok, men ikke alle blandinger er egnet for økt hold og muskulatur. Noen kraftfôrblandinger inneholder relativt store mengder korn og stivelse, noe som gjør dem svært konkurransedyktige på pris, men begrenser nytteverdien i tilfelle som dette.

Derimot finnes det kraftfôrblandinger spesielt utviklet for godt hold og kondisjon. Disse er ofte dyrere, men det kan skyldes at råvarene er av høy kvalitet, og at det ligger mye forskning bak utviklingen av produktet.

Spør deg fram i ditt miljø, eller henvend deg til fagpersoner for å få tips og råd om hvilket du skal velge!

Hva med grovfôret?

Som en generell regel, anbefales 1,5 kg grovfôr (tørt høy) per 100 kg hest. Det vil si at en standard hest på 500 kg, bør få minst 7,5 kg høy per dag, og mer dersom du bruker ensilert fôr i stedet for høy, da dette har lavere tørrstoffprosent.

Dersom hesten får mindre enn dette, kan man gjerne øke grovfôrmengden til en tynn hest. Nok grovfôr er viktig for å holde fordøyelsen i gang, for best mulig utnyttelse av næringsstoffene og for å bevare en sunn mage- og tarmkanal.

Dersom hesten er «vommet» – det vil si har mye mage nedenfor ribbeina og bak brystet – skyldes dette at store mengder grovfôr ligger i stortarmen, med treg fordøyelse og lav passasjehastighet. Mange tynne hester kan godt være vommete, spesielt ses dette hos unghester. Den vanligste sammenhengen er at hesten får grovfôr av mindre bra kvalitet og med mye ufordøyelig fiber som det tar lenger tid for mikroorganismene i stortarmen å bryte ned.

Føll og unghester har dårligere kapasitet til å fordøye «grovt» grovfôr enn voksne hester, og trenger finere struktur på grovfôret for å få næring fra det.

Til vommede hester er det ingen hensikt å øke grovfôrmengden. Har man mulighet kan man gjerne tvert i mot gå noe med på mengden, og gjennom et gradvis fôrskifte gå over til et mer næringsrikt grovfôr.

Til småspisne hester, som er vanskelig å få til å spise kraftfôr, anbefales det å bruke et næringsrikt og kraftig grovfôr. Høy og høyensilage er godt grovfôr, førsteslått er ofte sterkere enn annenslått og passer bra til føll, unghester og hester i hard trening.

Husk å se på protein-nivået i grovfôret i tillegg til energiinnnoldet for å vurdere kvaliteten! En god høyensilage bør minst inneholde 9% fordøyelig råprotein. Om forholdene ligger til rette for det, og sommeren er god, kan man noen steder få proteinnivået opp mot 11%. Men et proteinrikt grovfôr har som oftest også et høyt energinivå, og passer derfor best til hester som både er tynne og umuskulerte – ikke til hester som bør slankes samtidig som de bygger muskulatur.

Se også

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: