Halthet fra hov

Akutte skader

Ved akutte skader viser hesten ofte tydelig halthet. Smerten kan være så alvorlig at hesten ikke belaster benet, men bare så vidt setter det ned i bakken.

Benet kan i noen tilfeller være hovent opp over kodeområdet, man kan kjenne sterkere pulsasjon enn normalt i pulsårene som løper på sidene av kodeleddet. Hovens utside kan være varm. Disse symptomene skyldes økt blodtilstrømning i det skadede området.

Kronisk lidelse

Hovsenebensyndrom, eller navikulært syndrom, er en kronisk lidelse lokalisert til hoven. Sykdommen skiller seg fra andre skader i hoven ved at den oppstår over tid og skyldes slitasje framfor en akutt skade.

Symptomene er mindre tydelige, hesten kan være uren heller enn direkte halt, og en eventuell halthet kan komme og gå.

Diagnostikk

Skader i hoven kan diagnostiseres ut fra symptomene. Men ønsker man å være helt sikker, kan man lokalbedøve området.

Da legges det lokalbedøvelse på nervene som sender signaler fra hoven. Men lokalbedøvelsen legges så langt ned på benet at skader lenger opp ikke blir påvirket.

Om hesten blir uhalt etter bedøvelsen, kan man positivt si at skaden sitter i hoven.

Sømstikk

Sømstikk er den minst kompliserte skaden hoven kan utsettes for. Ved skoing kan søm som vanligvis festes i den ufølsomme hovkapselen, komme i kontakt med smertefølsomme strukturer dypere i hoven.

Hesten vil være tydelig halt 1 – 2 dager etter skoing, men symptomene blir borte så fort skoen fjernes.

Spikertramp

Spikertramp kan være svært alvorlig. En spiker som tråkkes inn i hoven, kan komme i kontakt med, ødelegge eller infisere vitale strukturer i dypet.

Spesielt er man redd for spiker som sitter i «hovens midterste tredjedel» – altså det midtre området dersom man deler hoven i tre fra tå til hæl. I dette området finnes hovleddet, innfestingen til den dype bøyesenen, hovsenebenet og dessuten en væskepose som avlaster trykket fra bøyesenen.

Dersom en gjenstand – det kan være en spiker, en pinne eller noe annet skarpt – tråkkes inn i dette området, bør man ikke fjerne den. La den sitte til hesten er undersøkt av veterinær. Små innstikkshull kan være vanskelig å finne igjen dersom gjenstanden fjernes, og hvor skaden har skjedd har stor betydning for behandling og prognose.

Derimot bør man klippe gjenstanden av slik at den bare stikker noen millimeter fram fra hovens underside. Dermed kommer den ikke i kontakt med bakken og blir presset ytterligere igjen.

Spikertramp i andre deler av hoven har bedre prognose, men veterinær
bør tilkalles dersom hasten er halt.

Hovsprekk

Sprekker i hovveggen kan ha mange årsaker. Sår kan oppstå i kronranden slik at evnen til produksjon av ny hovvegg blir borte. Dersom hesten er barfot, kan et feiltråkk gi spenninger i hoven som gjør at det oppstår en sprekk.

Hester som er utsatt for hard belastning, for eksempel galopp- eller travhester, vil lettere kunne utvikle hovsprekker enn andre, spesielt dersom hesten har underskutte drakter. Sprekkene vil i så fall oppstå i hovens bakerste fjerdedel, såkalte «quarter cracks».

Quarter crack

Enkle, overfladiske sprekker i hovveggen, gir ikke halthet i det hele tatt. Men når sprekken blir gjennomgående, altså omfatter hele hovveggens tykkelse, vil den angå dypere, følsomme strukturer i hoven.

Det kan komme en infeksjon i sprekken, og denne kan utvide seg og underminere store områder av hovveggen.

Infeksjonen behandles ved å fjerne hovveggen i det berørte området. Dersom bokshvile ikke er ønskelig, kan hovveggen erstattes med et flettverk av stålskruer, wire og et sterkt, herdende materiale, såkalt «patching», fordi veggen sjelden må fjernes helt ned til sålenivået.

Såleknusning

En såleknusning er en blødning inne i hoven. Skaden kan sammenlignes med «lårhøne» hos mennesker, en skade på dypere vev på grunn av en fysisk påkjenning på utsiden.

Såleknusninger kan være smertefulle i det de oppstår, men symptomene går ganske fort over.

Knusningen kan imidlertid utvikle seg til en hovbyll hvis bakterier slår seg ned i blodansamlingen og lager en byll. Såleknusninger er utsatt for infeksjon, fordi blod er et ypperlig vekstmedium for bakterier.

Hovbyll

En hovbyll er en byll, altså en ansamling av verk og puss, inne i dypet av hoven. Hovbyller kan oppstå etter en såleknusning eller en spikertramp, men oftest er den opprinnelige årsaken ukjent.

Hovbyller er svært smertefulle, og hesten kan være så halt at den ikke trår ned på foten. Benet kan være kraftig hovent opp over koden og pipa, og økt pulsasjon og ytre varme er vanlig.

Symptomene blir ikke borte før byllen åpner seg og verket tømmes ut.

Om man er heldig, kan veterinæren finne ut hvor i hoven byllen sitter ved å undersøke den med en visitertang. Man klemmer da over hele hoven og leter etter en byll når man kommer til et område som er mykt eller ømt. Finner man riktig punkt, kan hovvev i området skjæres ut med en hovkniv, slik at det blir en kanal som byllen kan dreneres gjennom.

Dersom byllen sitter dypt, viser ikke hesten tydelig utslag på visitering. Man må vente på at byllen «modnes». En byll åpner seg alltid minste motstands vei, og etter noen dager vil den tømmes enten oppover gjennom kronranden eller nedover gjennom såleflaten.

Hovbensbrudd

Symptomene på hovbensbrudd kan være tilsvarende som for hovbyll – akutt, kraftig halthet, hevelse og økt pulsasjon.

Ved undersøkelse med visitertang, kan hesten vise utslag når man klemmer i området for bruddlinjen, men om man skjærer i område, finner man ingen byll. Ofte avventer man situasjonen i påvente av at en eventuell byll skal åpnes.

Dersom symptomene vedvarer flere dager uten at noe skjer, bør brudd mistenkes, og hoven bør undersøkes ved røntgen. Dersom man ikke umiddelbart påviser noe galt, bør man ta nye bilder etter 7 – 10 dager, for en eldre bruddlinje vil være lettere å oppdage på et røntgenbilde.

Bruddet kan oppstå hvor som helst i hovbenet, og vil vanligvis leges uten problemer. Dersom bruddet går inn i hovleddet, kan senkomplikasjoner oppstå ved at leddflaten gror ujevnt sammen. Det skaper slitasje på leddet.

Noen kirurger foretrekker å operere slike brudd, og skru sammen brudd-delene for at de skal gro penere. Ukompliserte benbrudd behandles ved å sko hesten med ringsko. De forhindrer bevegelse i hovkapselen. Hesten skal også ha bokshvile og eventuelt smertestillende.

White Line Disease – løsning i den hvite linje

Dersom man løfter hoven, ser man «den hvite linje» eller sømlinjen, som en hvit strek som løper langs hovens krets 1/2 – 1 cm innenfor kanten.

Dette er den nederste delen av sammenføyningen mellom hovvegg og hovben, lamellranden. Denne sammenføyningen kan løsne dersom den utsettes for harde påkjenninger.

Den vanligste årsaken er at hovbenet har en brattere vinkel mot bakken enn hovveggen, som for eksempel ved bukkhov eller kronisk forfangenhet. Dette gir kraftig spenning på hovveggen hver gang hesten ruller over i et skritt.

Ved uhygieniske forhold hvor hoven blir stående i møkk, kan en infeksjon etablere seg i området. Hovveggen slipper taket i festet, og det dannes en spalte i den hvite linjen hvor jord, møkk og bakterier trenger seg opp. Det blir til en infeksjon innenfor hovveggen, og hesten kjenner smerte når infeksjonen utvider seg til å berøre følsomme strukturer dypt i hoven.

For å behandle lidelsen, må det infiserte området i hovveggen skjæres bort, slik at verk og puss kan drenere ut og området bli renset og tørket opp. Det må legges en kraftig bandasje som erstatning for hovveggen, og hesten må hvile på boks til det vokser ut ny hovvegg.

Hovvegg vokser sakte, og det kan ta flere måneder før hesten kan brukes igjen. Heldigvis er løsning i «den hvite linje» alltid en sekundær-komplikasjon, og kan forebygges ved godt  hovstell.

Navikulært syndrom

Navikulært syndrom er et nyere navn på en lidelse som av flere er kjent som hovsenebensbetennelse. Lidelsen skyldes slitasje på sene-, ben- og leddstrukturer helt nederst på benet – strukturer som er skjult av hoven og dermed vanskelig å påvise skader i.

Forskning på lidelsen viser at langt flere strukturer enn hovsenebenet er involvert. Det er derfor mer dekkende å kalle det et syndrom.

Sykdommen ses på store, tunge hester, ofte med små høver – store ridehester, samt American Quarter Horses er spesielt utsatt.

Skjev verking av hoven, slik at innside og utside ikke er like høye, øker faren for feilslitasje. Når det gjelder ridehester, er arbeid på mykt, sugende underlag en årsaksfaktor, spesielt ved arbeid i tunge, oppadførende øvelser som piaffe, passage eller galoppiruetter.

Hesten er ofte ikke tydelig halt, men kan virke ukurant ved riding, er halt ved bøying eller ved longering med det skadete benet ved utsiden. Dersom lidelsen ikke behandles, vil konstant, lavgradig halthet utvikles.

Sykdommen kan diagnostiseres ved halthetsundersøkelse.

I tidlig fase er lidelsen tilsvarende en vanlig seneskade eller en vanlig leddskade. På dette stadiet vil det ofte være tilstrekkelig med redusert bruk, korrekt verking og eventuelt medisinering med betennelsesdempende systemisk i kroppen eller som sprøyting direkte i hovleddet.

Dersom sykdommen blir kronisk, vil det oppstå skader på hovsenebenet – en liten knokkel som er en del av den dype bøyesenen, og øker dennes styrke. Da kan behandling være vanskelig.

Se også

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: