Hovenhet og fylling

Det er ikke uvanlig å se fortykkelse av bena hos hester. Den engasjerte  hesteeier blir gjerne litt urolig første gang han eller hun oppdager at hesten har hovne eller fylte ben.

Kanskje noe er galt – selv om den ikke er halt og ellers virker pigg og fin? Kan det være overtrening? Bør man bandasjere med noe?

Hovenhet

Vi snakker om hovne ben når hestens ben er tykkere enn normalt. Fortykkelsen angår hele benet, ikke bare deler av det. Benet kjennes altså forstørret hele veien rundt.

Huden kan kjennes bløtere eller mer svampete enn normalt, og dersom du presser tommelen mot huden noen sekunder, blir fingeravtrykket igjen.

Hovenhet skyldes at væske i bena ikke blir tatt opp. Denne prosessen skal foregå via lymfesystemet – et eget karsystem som fanger opp væske fra vevet, renser det, og sender det tilbake til blodomløpet.  

Ulike forhold kan bidra til at lymfesystemet settes ut av funksjon:

Hvis hesten blir stående

Den vanligste årsaken til at hovenhet, er at hesten har stått en periode uten å bli brukt som vanlig.

For at lymfesystemet skal fungere, må hesten få brukt bena – det gjør at væsken pumpes tilbake til kroppen. Hvis hesten blir stående noen dager, kan bena hovne opp.

Denne typen hovenhet skal forsvinne når hesten blir brukt – om man for eksempel longerer eller rir 20 – 30 minutter, skal mye av hovenheten bli borte. Det vil i blant ta noe  enger tid på eldre hester enn på unge, fordi lymfesystemets kapasitet blir noe redusert med alderen.

Når bena hovner opp av denne årsaken, påvirkes ikke hestens allmenntilstand i det hele tatt. Man ser ingen andre symptomer enn at hesten kan virke litt stiv. Vanligvis er det begge bena som hovner opp, eventuelt alle fire – men aldri bare ett. Kroppstemperaturen er normal, og hesten er ikke halt eller øm over bena.

Men hovenhet kan ha alvorligere årsaker enn hvile. Dersom bare et ben er hovent, eller hesten har feber eller viser tegn på smerte eller ubehag, bør man mistenke dette.

Seneskader og hovbyll/betennelsesprosesser i hoven

Seneskader og hovbyll/betennelsesprosesser er gjerne opphav til hovenhet av denne typen. I begge tilfelle forårsaker den lokale betennelsesprosessen at blodet strømmer til det skadete området, og at væske lekker ut i vevet.

I tillegg til å være hovent, blir benet ømt og varmt. Hesten er også ofte halt, og kan ha feber.

I slike tilfelle bør man tilkalle veterinær. Optimal legning og videre prognose er avhengig  av at det stilles en diagnose og settes i verk riktig behandling.

Lymfangitt

Lymfangitt er også en sykdom som forårsaker hovenhet. Også ved lymfangitt er det bare et ben som hovner opp. Hesten er ikke alltid halt, og den har heller ikke alltid feber.

Så bortsett fra at bare et ben er affisert, kan sykdommen forveksles med hovenhet som skyldes manglende bruk. Men hevelsen vil ikke bli borte, selv om hesten mosjoneres.

Lymfangitt skyldes en betennelse i hud, underhud og lymfesystem, ofte forårsaket av et sår som er så lite at det ikke lenger synes når benet blir hovent.

Lymfangitt må behandles med desinfiserende omslag, eventuelt med en antibiotikakur dersom omslag ikke hjelper. Det er viktig at lymfangitt behandles slik at hevelsen går ned. Dersom benet er hovent for lenge, kan det oppstå komplikasjoner som skader i huden, nye infeksjoner, eller permanent hevelse fordi lymfekarene avstenges på grunn av høyt trykk.

Fylling

Vi kaller det fylling når benet er større enn vanlig på grunn av lokale, avgrensede væskeansamlinger. Dette skiller seg fra hovenhet der hele benet er hovent og fordelt diffust i huden og underhuden.

Fylling oppstår vanligvis nederst på benet. Man kan kjenne fylling som «kuler», vanligvis ganske bløte, i blant hardere. Kulene kan kjennes som små ballonger fylt med vann. I virkeligheten er de en del av leddkapselen eller seneskjeden, som poser seg ut på grunn av økt væsketrykk inni.

Når hesten fyller nederst på benet, angår det oftest enten kodeleddet eller seneskjeden som omkapsler bøyesenene i området ned mot koden.

Begge disse strukturene inneholder normalt noe væske, som er med på å smøre og tilføre næring til leddet og senene.Fylling kjennes dersom produksjonen av væske blir større enn vanlig.

Fylling i ledd –  fylling i seneskjeden

Man kan skille på fylling i ledd og i seneskjeden på to måter:

For det første kjennes fylling i leddet lenger «fram» på foten enn fylling i seneskjeden. Om man tar utgangspunkt i den harde «strengen» som bøyesenene utgjør, vil en fylling i leddet kjennes framfor denne, mens en fylling i seneskjeden vil kjennes over eller bak.

Den andre måten å kjenne forskjell på, er at ved fylling i leddet kan man ofte kjenne at væsken i leddet kan flyttes fra innsiden av foten til utsiden, eller motsatt. Om man trykker på den væskefylte kulen, kan den bli borte, men da kommer det gjerne en ny kul på tilsvarende sted, men på andre siden av benet.

Men hvis hesten fyller i seneskjeden, kan væsken ikke flyttes fra side til side, men derimot oppover og nedover, siden seneskjeden strekker seg langs senene i vertikalplanet.

Hvorfor oppstår fylling?

Fylling kan oppstå på grunn av en sykdomstilstand eller nedsatt funksjon i leddet. Dersom man plutselig kjenner en fylling man tror kommer fra leddet, kan det være lurt å få det undersøkt av veterinær. Om hesten i tillegg er halt, skal veterinær definitivt tilkalles.

Noen hester har fylling i seneskjeden ofte, spesielt om morgenen når de har stått inne på boks hele natten. Mye av fyllingen blir gjerne borte ved bruk eller når hesten får gå i luftegården noen timer.

Årsaken er den samme som ved hovenhet på grunn av hvile – væsken dreneres ikke  ilbake til kroppen, men blir værende nederst i benet. Denne typen fylling har ingen betydning for bruk eller helse, så lenge den ikke blir så kraftig at den sjenerer selve senen inni seneskjeden. Slik fylling kan ses på et eller flere ben, oftest begge bakbena eller begge frambena.

Fylling i seneskjeden kan iblant skyldes en skade på senen, eller en infeksjon – dette bør man spesielt mistenke dersom hesten er halt, eller dersom den fyller mer enn normalt. Hvis man er usikker på om senen er påvirket, kan man undersøke området med ultralyd.

Hva skal man gjøre?

Noen ganger er et fortykket ben helt ufarlig, noen ganger bør det absolutt undersøkes og behandles.

Ufarlig eller alvorlig?

Den beste måten å vite forskjellen på, er å ta utgangspunkt i hva som er normalt – en hest som aldri har fylt eller har vært hoven, begynner vanligvis ikke å gjøre det uten at noe er forandret. Altså bør «unormal» fortykkelse av benet følges opp videre.

Et annet godt kjennetegn er at ufarlig fortykkelse ofte ses dersom hesten har beveget seg lite over noe tid, men at den blir borte med 20 – 30 minutters mosjon.

I tillegg vil ufarlig fortykkelse aldri påvirke hestens allmenntilstand eller gi symptomer på smerte eller ubehag.

Lett mosjon og nedkjøling

Den beste måten å få «normal» hevelse eller fylling til å gå ned på, er som nevnt, lett mosjon. For at prosessen skal gå raskere, kan det hjelpe å kjøle benet ned med kaldt vann 10 – 15 minutter.

Dette er bedre enn å bruke kjølegele eller linimenter – slike midler kan være forurenset av bakterier, og dersom man smører det på et lite sår, kan det oppstå en infeksjon.

Ikke linimenter/blister 

Å bruke midler som forøker blodgjennomstrømningen (linimenter/blister) på et hovent ben, kan virke mot sin hensikt fordi økt blodtilførsel kan være en del av årsaken til hovenheten.

Bandasjere?

Bandasjering kan være en del av behandlingen for å få en diffus hevelse til å gå ned, fordi  nottrykk vil redusere trykket under huden.

Men man skal være svært forsiktig med å bandasjere et hovent ben – det kan lett utvikles bandasjeskader, som angår hud og dypere strukturer og kan få alvorlige konsekvenser. Man bør derfor kun bandasjere dersom man er helt nødt for å redusere hevelsen.

Mye polstring under bandasjen, og god erfaring i å legge en bandasje passe stramt, vil være med på å redusere risikoen for bandasjeskader.

Forsøk å få hevelsen ned

Man bør forsøke å få en hovenhet til å gå ned – ikke fordi hovenheten i seg selv er farlig, men fordi den kan føre til komplikasjoner dersom tilstanden varer for lenge.

Huden strekkes, og da kan det oppstå småsår eller skader. I blant blir trykket så kraftig at væske siver ut av gjennom huden.

Når trykket blir høyt på grunn av væske vevet, vil også blodkar og lymfekar bli stengt, og prosessene med næringstilførsel og fjerning av avfallsstoffer går tregere.

En kraftig hevelse bør man derfor forsøke å få redusert i løpet av noen timer. Klarer man det ikke ved egne tiltak, bør man tilkalle veterinær.

Se også

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: