Fôring om vinteren

Klimaendringene til tross – fortsatt opplever de fleste hesteeiere kalde perioder om vinteren. Den største diskusjonen om godt hestehold når det er kaldt, dreier seg om bruk av dekken. Men riktig fôring er vel så sentralt for at hestene skal holde seg varme når kuldegradene blir mange.

 

Kritisk temperatur

Når fryser hesten? Som alle varmblodige dyr har hesten en «kritisk temperatur» – altså en temperatur i omgivelsene da hesten må begynne å produsere ekstra energi for å holde varmen. Denne temperaturgrensen vil variere, avhengig av hestens kondisjon og hold.

For en voksen hest i god kondisjon vil den kritiske temperaturen på begynnelsen av vinteren  være ca -1 grader. Men ved å sette vinterpels, og kanskje legge på seg ca 50 kg, kan den kritiske temperaturen synke til -10 grader. Blir det kaldere enn dette, er ikke hestens isolasjon nok til å holde den varm, den må selv produsere varme for å opprettholde kroppstemperaturen.

Dersom det regner, snør eller blåser, vil kritisk temperatur bli høyere. Hester med dårlig vinterpels, eller som har vært oppstallet inne eller har blitt flyttet fra varmere strøk, vil også trenge ekstra energi tidligere enn hester som er godt isolert og vant til kulda.

Når det blir kaldere i været, vil hesten forberede seg på og tilpasse seg lavere temperaturer – relativt sett. En hest som vanligvis bor i varme deler av landet, vil være dårlig forberedt på 30 kuldegrader enn en hest som store deler av året opplever kjølige temperaturer. Dersom man flytter på hesten mellom landsdeler er det viktig å huske på dette, og tilføre noe ekstra energi.

Hva slags fôr? Hvor mye fôr?

En hest vil trenge 15 – 20% høyere fôrinntak hver gang temperaturen synker med 5 grader under kritisk temperatur. Hester med tynn pels eller lite fettreserver vil kunne trenge enda større tilførsel.

Ekstra høy

Ekstra høy er den beste kilden til økt energi og egenprodusert varme. Høy og grovfôr fermenteres i stortarmen – og i fermenteringsprosessen produseres det varme som er med på å øke hestens kroppstemperatur.

Nøysomme hester som lett går opp i vekt eller beholder vekta, kan klare seg fint med kontinuerlig tilgang på middels bra grovfôr. Men hester som lett taper hold vil ha behov for grovfôr av god kvalitet, og ofte også kraftfôr. Hvor mye vil avhenge av om hesten ellers er i trening, og dessuten om man ønsker en vektøkning.

Ekstra protein?

Ekstra protein er sjelden nødvendig dersom grovfôret er av god kvalitet, og hesten er i normalt godt hold. Men dersom
 i grovfôret er under 6 – 8 %, kan man gjerne gi proteinrikt fôr i tillegg – da gjerne lucerne, alfalfa eller soyamel. Hester i vekst eller trening bør også ha mer protein enn det som tilføres fra grovfôret. Om hesten taper seg i vintersesongen, kan ekstra proteintilførsel hjelpe den med å beholde muskelfylde og hold.

Vitamin- og mineraltilskudd

Under norske forhold har konservert gress – enten det er høy, høyensilage eller surfôr – sjelden gi høyt nok innhold av vitaminer og mineralter til å dekke hestens behov. Man bør derfor gi et vitamin- og mineraltilskudd.

Hva slags sort man skal bruke, vil avhenge av hestens type, alder eller bruk. For eksempel vil en unghest ha annet behov enn en sportshest i trening.

Les på pakken og velg et produkt som er tilpasset din hest.

Andre fôrslag

Det kan være vanskelig å oppnå en vektøkning når kulda først har satt inn. Men høyere vekt vil hjelpe hesten i å holde seg varm ved lavere temperaturer.

Hvis det er vanskelig å opprettholde god kondisjon på hesten, vil det være nødvendig med kraftfôr i tillegg til grovfôret. Hva slags kraftfôr vil ha betydning for effekten. For eksempel inneholder 1 liter mais 45% mer energi enn 1 liter havre, mens nivået av protein og fiber er lavere.

Dette vil føre til at hesten lettere går opp i vekt, men den vil også kunne bli «heitere» enn vanlig, dersom man ikke tar hensyn til den store energiforskjellen i fôringsplanen.

Ris er også et gunstig vinterfôrslag. Ris inneholder mye fett og mye fiber, og vil øke varmeeffekten av fermenterings-prosesessen i stortarmen. Ris er også veldig smakelig, og kan være et bra tilskudd til kresne hester.

Husk vann!

Ved økt mengde høy i dietten, vil behovet for vann også gå opp. Men mange hester kvier seg for å drikke kaldt vann,
eller drikker ikke dersom det ligger is på vannet.

Resultatet kan være forstoppelse eller kolikk.
Det aller gunstigste er selvfølgelig å gi vann fra et oppvarmet drikkekar. Hvis det ikke er mulig, bør man i hvert fall være nøye med å fjerne is fra vannskorpen – gjerne to ganger daglig. Kaldt vann kan erstattes med varmt eller lunkent vann 1 – 2 ganger per dag.

Salt øker vannopptaket, og for å stimulere drikkelysten, kan man gi hesten 1 – 2 spiseskjeer salt i maten hver dag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: