Hester skal stå sammen

I 2010 kom det en ny lov for oss som driver med hest, Lov om Dyrevelferd. Denne erstatter den tidligere Lov om Dyrevern.

I den nye loven har det blant annet blitt ytterligere spesifisert hensyn til dyrenes behov for naturlig adferd og sosiale behov.

Den samme trenden finner vi i de andre skandinaviske landene. I Danmark er det nå bl.a. forbudt å holde en hest alene på en stall. Fullt så drastisk er ikke den nye norske loven. Likevel er det i dag en allmen oppfatning om at hester er sosiale flokkdyr, og uten unntak har godt av å ha selskap med artsfrender.

Har hesten sosiale behov? Og hvilke?

Noen vil kanskje protestere mot dette; “ i gamle dager var det sjelden mer enn én hest på hver gård” – “ min hest står alene og den har det helt fint” – “hester kan finne mye selskap i andre dyr som f. eks. katt, sau eller kuer”.

Dette er selvfølgelig delvis sant, og kanskje er disse motargumentene grunnen til at forbudet mot hold av bare én hest ikke er vedtatt i Norge. Men selv om hester kan ha det ok alene, har de det aller best sammen. Ny forskning støtter dette.

Cecilie Mejdell forsker bl.a. på adferd og velferdsbehov hos hester. Hun tar del i et nordisk samarbeidsprosjekt som ved forskning skal finne svar på spørsmål knyttet til hold av hest i grupper. Blir det mye skader? Høyt aggresjonsnivå? Hva er optimal sammensetning av grupper? Er det negativt med stor utskiftning av hester i en gruppe? I det samme prosjektet deltar også forskere fra Finland, Sverige og Danmark.

Så langt har disse forskerne blant annet funnet ut dette:

Hva med skader og aggresjon?

– Det var ingen forskjell på stabile og dynamiske grupper (uten eller med utskiftning av hester i gruppen) når det gjelder spesiell adferd eller aggresjon.

– Det var lite skader selv når man slapp ukjente hester sammen i en gruppe. De skadene som oppsto var hovedsaklig overfladiske. Aggressiv adferd besto av trusler. Hester som hadde blitt introdusert for hverandre fra tilstøtende bokser på forhånd, var mindre utsatt for skader. Denne effekten var likevel mindre for eldre, sosialt erfarne hester enn for unghester.

– Gruppens sammensetning av kjønn (hopper, vallaker og hingster) hadde ingen betydning for aggresjonsnivå, adskillelse mellom individer eller risiko for skader.

 Forholdsregler

At hester som står sammen med andre har lettere for å bli skadet, er altså kanskje ikke en fullstendig sannhet. Likevel må man vite hva man gjør når man slipper ukjente hester sammen, og noen momenter er viktige å huske på. Hestene må ha nok plass til å kunne unngå konfrontasjon ved å trekke seg unna. Man bør vise ekstra omtanke rundt fôring og innslipp, fordi trengsel kan fremkalle aggresjon og skape farlige situasjoner selv i en ellers avbalansert og harmonisk flokk.

Man bør også kanskje ta med i betraktningen hestenes sosiale erfaring før man slipper mange sammen – om en hest tidligere ikke har måttet forholde seg til andre artsfrender, kan det kanskje være lurt å først introdusere den for én kamerat, før man slipper sammen hele flokken. Som forskningsprosjektet viser, vil introduksjon fra boks kunne redusere risikoen for aggresjon.

Flokkatferd med og uten hingst

Det er også flere som har forsket på adferd i grupper av hester. Sigurjónsdóttir m. fl.(2003) har vist at hester i flokk uten lederhingst oppfører seg annerledes enn i flokker med hingst. Blant annet ble det vist at i slike flokker er det en eldre hoppe som tar ledelsen, og at eldre hopper står høyere i rang enn vallaker og unghester.

Flokken delte seg i to undergrupper, med hopper i den ene og unghester og vallaker i den andre. I hoppe-gruppen var det lite lek men mye gjensidig pelsstell og kløing, mens hester i unghest-/vallak-gruppen lekte mer. Det var lite aggresjon, og ble observert vennskap mellom hester. Hopper som sto nær hverandre i alder og rang, kom nærmere hverandre enn hopper som var ulike.

Betydningen av sosial læring

Den danske atferdsforskeren Janne Winther Christensen har fokusert på fryktreaksjoner hos hest. Hun har påvist at det foregår sosial læring innad i flokken. En erfaren hest kan godt lære en mer fryktsom ikke å være redd. Nå tyder videre undersøkelser på at dersom lederhesten først gradvis tilvennes situasjoner den oppfatter som skremmende (plastposer som beveger seg, for eksempel), kan den lære videre til flokken at slike situasjoner ikke er farlige.

Unghester bør gå sammen

Ytterligere forskning som støtter gruppehold av hester, ble gjort av Søndergaard og Ladewig i 2004. Disse fant ut at unghester som holdes i grupper på 3 og 3 var lettere å trene enn unghester som ble holdt alene. Totalt 20 unghester ble oppstallet alene eller i gruppe fra 6 måneder til 2 års alder. I samme periode ble hestene trent og håndtert, blant annet på leiing, binding, løfting av bena osv. Unghester som ble holdt i gruppe lærte raskere, og viste også mindre aggresjon og motvilje mot treneren.

Fortsatt gjenstår det mange uutforskede temaer på området gruppehold av hester. Man vet for eksempel lite om hestenes unike signalsystem seg i mellom. Jo mer man vet om dette,  jo nyttigere vil det være for oss mennesker i vår samhandling med hest. Og selv om hesteeiere har god erfaring på dette feltet, gjenstår det mer forskning for å underbygge når en flokk er velfungerende, og når den fungerer mindre bra.

Men det ser ut til at det ikke er noen tvil om at man frarøver hesten en avgjørende dimensjon av deres livskvalitet, dersom man lar den gå alene.

Se også

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: